Definisjon:
Verte rekna som ‘’dei nye mediane’’. Sosiale media er ein kommunikasjonsform og omfatta mange ulike former for nettverkstenester, med ulike funksjoner og bruksområder. Tenesta og bruken av dei er stadig i utvikling. Sosiale media kan og kallast for sosiale nettverkstenester eller nettsamfunn.
Kven bruker sosiale media:
Folk flest. Det er ikkje bare privatpersonar som bruker sosiale media. Svært mange har etter kvart oppretta en eller fleire profilar på internett. Både det private næringslivet og offentlege virksomheiter har også teke i bruk sosiale media. Men det er dei unge som leder an.
Bruken av sosiale media i Noreg er litt høgre enn i Europa samla sett. Sosiale media på nett er blitt en naturleg og nødvendig i mange sin kvardag. I Noreg har vi t.d blink, nettby og biip, og facebook er desidert det største sosiale mediet. Bruken tar meir og meir del av tida folk brukar på nett.
Kva bruker man sosiale media til:
Sosiale media legg til rette for mange aktivitetar som kommunikasjon. Nettsamfunn der brukarane laga seg profil med personelg informasjon som andre kan få tilgang til. Brukarane verte registrert med namn/kallenamn. Ved hjelp av profilen kan man kommunisere med folk, byggje nettverk, kommentere, melde seg inn i grupper, og dele forskjellege ting som bileter, video, lenker osv.
Døme:
Facebook, nettby, twitter, youtube, wikipedia, myspace er sosiale media.
Problemstilling:
Rettighetane til, og bruken av, personlege opplysningar er og blir eit diskusjonstema knytt til sosiale media. Personvern er truleg det mest sentrale problemstillingane. I sosiale media verte personlege ting delt med andre. Tekst, bilete og videoar er mykje personleg. Opplysningar som verte delt i sosiale media, kan utanfor vennenettverk og verte spreidd på internett. Då er informasjonen offentleg og søkbar for alle i årevis framover.
Her kollidera verdien av å vere til stades på nettet med behovet for å verne privatlivet. To alternativ:
1) Enten kan man beskytte sitt eige privatliv ved å unngå sosiale nettverkstenester.
2) Eller man kan velje å være til stades og sette sitt eige personvern i fare.
Korleis dette dilemmaet verte løyst er opp til kvar enkelt person.
Men der er også ein mellom-veg ein kan velje.
a) Det er kontrollert tilstade verande: som inneber anonymitet og variantar av adgangsbegrensningar.
b) Bevisst open tilstade verande: inneber ein gjennomtenkt prestasjon under fullt namn.
Her kan barn og unge ha vanskeleg for å trekkje grenser for deling av personleg informasjon.
Kjelder:
Medienorge: Mediefakta, 2/2010.
Lasta ned 10.11.10 frå http://medienorge.uib.no/files/nyhetsbrev/2010/Sosiale_Medier_2010-2.pdf
