onsdag 16. mars 2011
onsdag 2. mars 2011
Kommentar til blogg
Vi fikk i oppgåve å kommentere nokre elevar frå Kongsberg vidaregåande skule sitt arbeid på blogg.
Arbeidet dei på Kongsberg skule hadde gjort, og som vi skulle kommentere var ein kladd til innleiing om informasjonskløfter. Eg synes at alle eg skulle kommentere har gjort ein god jobb for denne kladden. Dei eg skulle kommentere var Kjersti (http://kjerstismedium.blogspot.com/) frå Kongsberg vgs, Trine Charlotte (http://media28.blogspot.com/) frå Sogndal vgs og Marius (http://easy-legendarius.blogspot.com/) frå Kongsberg vgs.
Når vi skulle setje i gong med å kommentere innlegga til dei andre på bloggane, hadde eg nokre tankar om korleis gjere dette. Eg ville verke hyggeleg og samtidig ærlig når eg skulle kommentere. Eg ville gjeve tips om kva eg synes var spesielt bra og kva som ein kunne tenke meir på. Og til slutt sei noko oppmuntrande ord:) Her er eitt av kommentara mine:
Hei Kjersti! :D
Du har fått med veldig mykje bra faktastoff om temaet, men kanskje litt for mykje? Det er litt forvirrande at du har med så mykje informasjon i ein innledning. Ein innledning skal vel helst vere på nokre få linjer. Så mitt tips til deg. Kva med å kutte definasjonane dine i innledinga og heller ta dei med når du skal utforme resten av teksten din? Eller eventuelt ta for deg bare en definisjon og gå djupare inn i temaet seinare? :) Men i alt ein god kladd som er lett å arbeide vidare på!:) Lykke til vidare med arbeidet!
Arbeidet dei på Kongsberg skule hadde gjort, og som vi skulle kommentere var ein kladd til innleiing om informasjonskløfter. Eg synes at alle eg skulle kommentere har gjort ein god jobb for denne kladden. Dei eg skulle kommentere var Kjersti (http://kjerstismedium.blogspot.com/) frå Kongsberg vgs, Trine Charlotte (http://media28.blogspot.com/) frå Sogndal vgs og Marius (http://easy-legendarius.blogspot.com/) frå Kongsberg vgs.
Når vi skulle setje i gong med å kommentere innlegga til dei andre på bloggane, hadde eg nokre tankar om korleis gjere dette. Eg ville verke hyggeleg og samtidig ærlig når eg skulle kommentere. Eg ville gjeve tips om kva eg synes var spesielt bra og kva som ein kunne tenke meir på. Og til slutt sei noko oppmuntrande ord:) Her er eitt av kommentara mine:
Hei Kjersti! :D
Du har fått med veldig mykje bra faktastoff om temaet, men kanskje litt for mykje? Det er litt forvirrande at du har med så mykje informasjon i ein innledning. Ein innledning skal vel helst vere på nokre få linjer. Så mitt tips til deg. Kva med å kutte definasjonane dine i innledinga og heller ta dei med når du skal utforme resten av teksten din? Eller eventuelt ta for deg bare en definisjon og gå djupare inn i temaet seinare? :) Men i alt ein god kladd som er lett å arbeide vidare på!:) Lykke til vidare med arbeidet!
tirsdag 8. februar 2011
Femavsnittstekst om blasfemi
Blasfemi
Eg har fått ei oppgåve om å skrive ein femavsnittstekst om blasfemi. Eg vil i denne femavsnittsteksten ta for meg definisjonen på blasfemi og kva rolle media har i det fleirkulturelle samfunnet knytt til dette.
Asbjørnsen, Dag m.fl, mediemøte 2, Aschehoug forklarer at blasfemi tyder gudspotting. Det vil sei at i til dømes i islam er det ikkje lov å lage eller vise bilete av profetane og gudane. Dette forbodet verte praktisert ulikt, men avbilding må aldri krenkje profeten eller namnet hans på nokon måte. (2007, s 92) Gjennom alle tider har prester eller lærde forsøkt å beskytte seg mot narr og spott. Om noko er blasfemisk er avhengig av religionens syn på dette. For nokre vil kanskje all kritisk ytring om ein religion vere blasfemisk, for andre går ikkje grensa så langt. (http://no.wikipedia.org/wiki/Blasfemi)
Faksimile fra Jyllandsposten 30.sep, 2005
Blasfemi er straffbart mange i mange land og religioner, også i Noreg etter straffelova § 142.
‘’Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder. Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.’’ (http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#142)
Ein mann ved namn Lars Vilks frå Sverige lagar teikningar som nokon ikkje liker, og må derfor ha væpna beskyttelse døgnet rundt. Lars lagde blant anna ein teikning av profeten Muhammed, og har måtta takla hard motgang etter det. Vi kan sei at blasfemi kan ha to sider ved seg. Den eine er retten til ytringsfrihet. ''Enhver har rett til menings og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrense'' Dette ifølge FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. På den andre sida respekt for religiøse oppfatningar og kultur. (Andresen Molstad Heidi, Fretland Ragnhild, ytringens pris, dagbladet-magasinet, s.22-32, 15.01.11)
Det er mykje diskusjon rundt desse to sidene av blasfemi i media, og det med forskjellige meininger. I Noreg må media følgje ver varsam plakaten der det bl.a står i §1.3 at pressa skal verne om ytringsfridommen, trykkjefridommen og offentlegheitsprinsippet. Eg meinar at sjølv om mykje kan verke krenkjande, kan ikkje alt kallast blasfemi. Retten til å uttrykke seg for kva ein meinar er ein ''skatt'' ein må ta vare på.
Kjeldeliste:
Asbjørnsen, Dag m.fl, mediemøte 2, Aschehoug
Andresen Molstad Heidi, Fretland Ragnhild, ytringens pris, dagbladet-magasinet, s.22-32, 15.01.11
http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#142
http://www.minerva.as/2010/01/05/jeg-er-kurt-westergaard/
http://no.wikipedia.org/wiki/Blasfemi
Eg har fått ei oppgåve om å skrive ein femavsnittstekst om blasfemi. Eg vil i denne femavsnittsteksten ta for meg definisjonen på blasfemi og kva rolle media har i det fleirkulturelle samfunnet knytt til dette.
Asbjørnsen, Dag m.fl, mediemøte 2, Aschehoug forklarer at blasfemi tyder gudspotting. Det vil sei at i til dømes i islam er det ikkje lov å lage eller vise bilete av profetane og gudane. Dette forbodet verte praktisert ulikt, men avbilding må aldri krenkje profeten eller namnet hans på nokon måte. (2007, s 92) Gjennom alle tider har prester eller lærde forsøkt å beskytte seg mot narr og spott. Om noko er blasfemisk er avhengig av religionens syn på dette. For nokre vil kanskje all kritisk ytring om ein religion vere blasfemisk, for andre går ikkje grensa så langt. (http://no.wikipedia.org/wiki/Blasfemi)
Faksimile fra Jyllandsposten 30.sep, 2005
Blasfemi er straffbart mange i mange land og religioner, også i Noreg etter straffelova § 142.
‘’Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder. Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.’’ (http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#142)
Ein mann ved namn Lars Vilks frå Sverige lagar teikningar som nokon ikkje liker, og må derfor ha væpna beskyttelse døgnet rundt. Lars lagde blant anna ein teikning av profeten Muhammed, og har måtta takla hard motgang etter det. Vi kan sei at blasfemi kan ha to sider ved seg. Den eine er retten til ytringsfrihet. ''Enhver har rett til menings og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrense'' Dette ifølge FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. På den andre sida respekt for religiøse oppfatningar og kultur. (Andresen Molstad Heidi, Fretland Ragnhild, ytringens pris, dagbladet-magasinet, s.22-32, 15.01.11)
Det er mykje diskusjon rundt desse to sidene av blasfemi i media, og det med forskjellige meininger. I Noreg må media følgje ver varsam plakaten der det bl.a står i §1.3 at pressa skal verne om ytringsfridommen, trykkjefridommen og offentlegheitsprinsippet. Eg meinar at sjølv om mykje kan verke krenkjande, kan ikkje alt kallast blasfemi. Retten til å uttrykke seg for kva ein meinar er ein ''skatt'' ein må ta vare på.
Kjeldeliste:
Asbjørnsen, Dag m.fl, mediemøte 2, Aschehoug
Andresen Molstad Heidi, Fretland Ragnhild, ytringens pris, dagbladet-magasinet, s.22-32, 15.01.11
http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#142
http://www.minerva.as/2010/01/05/jeg-er-kurt-westergaard/
http://no.wikipedia.org/wiki/Blasfemi
onsdag 8. desember 2010
Italiensk neorealisme
Eg har fått som oppgåve å presentere ein film, filmskaparen og filmepoken som eg kunne velje ut frå ei lita liste eg fikk av læraren. Eg skal og finne fram eit filmklipp på youtube ifrå filmen eg har valt og leggje den ut i bloggen.
Den italienske neorealismen foregjekk i tida 1944-1952, og er eit resultat av den andre verdskrigen. Neorealismen var prega av følelsar, og krigen hadde etterlatt fattigdom, desperasjon, sosial urettferdighet og sorg. Den skulle fange inn virkelegheita som menneska levde i. Dei filma ute på gatene og det vart i stor grad brukt amatørskodespelarar. Filmstilen var ganske tøff for mange. Den fekk stor betydning verden over. Populariteten til neorealismen stupte ned på 1950 talet, dette fordi dei sosiale forholda i Italia hadde forbetra seg. Ein anna grunn til at neorealismen stupte var at publikumet begynte å bli lei påminnelsane om den vanskelege kvardagen filmane viste. Myndighetane var ikkje særleg begeistra for neorealismen og ville ikkje at det skulle bli vist verda over om landet sitt sosiale problem.
Vittorio De Sica starta karrieren sin som skuespiller, men er mest kjent som regissør. Han blei i 1971 spurt om han kunne definere stilarten der han svarte: ‘’Neorealisme er ikkje å filme i autentiske lokaler, den er ikkje verklegheita. Den er verkelegheit filtrert gjennom poesi, transfigurert verklegheit.’’ (http://filmskolen.vgb.no/2008/06/12/filmskolen-presenterer-neorealismen/)
Han sitt største verk er ‘’Sykkeltyvene’’ som vant BAFTA og Golden Globe pris og vart Oscarnominert for beste manus. ’’ (http://filmskolen.vgb.no/2008/06/12/filmskolen-presenterer-neorealismen/) I sykkeltyvene befinn vi oss i Roma der arbeidsledigheita i det italienske etterkrigssamfunnet er stor. Mange mennesker lever i nød og ein heldig Antonio Ricco får seg jobb som plakatopphenger. Ønsket om framgang er stor. Ricco må får å utføre arbeidet ha ein sykkel. Sykkelen hans verte stjelt og han er på jakt etter tjuven og sykkelen. (mediemøte 2, Dag Asbjørnsen, Aschehoug m.fl, 2007)
Filmklipp – trailer : http://www.youtube.com/watch?v=H3jnzXX9mXs
Kort sagt var italiensk neorealisme ei tid etter krigstida der filminga fokuserte på det som var verkeleg, og spelte på følelsane til folk. Stilen vart spreidde seg rundt omkring i heile verda, men i 1950 tok det det slutt. Folk vart lei av den sørgjelege stilen.
Den italienske neorealismen foregjekk i tida 1944-1952, og er eit resultat av den andre verdskrigen. Neorealismen var prega av følelsar, og krigen hadde etterlatt fattigdom, desperasjon, sosial urettferdighet og sorg. Den skulle fange inn virkelegheita som menneska levde i. Dei filma ute på gatene og det vart i stor grad brukt amatørskodespelarar. Filmstilen var ganske tøff for mange. Den fekk stor betydning verden over. Populariteten til neorealismen stupte ned på 1950 talet, dette fordi dei sosiale forholda i Italia hadde forbetra seg. Ein anna grunn til at neorealismen stupte var at publikumet begynte å bli lei påminnelsane om den vanskelege kvardagen filmane viste. Myndighetane var ikkje særleg begeistra for neorealismen og ville ikkje at det skulle bli vist verda over om landet sitt sosiale problem.
Vittorio De Sica starta karrieren sin som skuespiller, men er mest kjent som regissør. Han blei i 1971 spurt om han kunne definere stilarten der han svarte: ‘’Neorealisme er ikkje å filme i autentiske lokaler, den er ikkje verklegheita. Den er verkelegheit filtrert gjennom poesi, transfigurert verklegheit.’’ (http://filmskolen.vgb.no/2008/06/12/filmskolen-presenterer-neorealismen/)
Han sitt største verk er ‘’Sykkeltyvene’’ som vant BAFTA og Golden Globe pris og vart Oscarnominert for beste manus. ’’ (http://filmskolen.vgb.no/2008/06/12/filmskolen-presenterer-neorealismen/) I sykkeltyvene befinn vi oss i Roma der arbeidsledigheita i det italienske etterkrigssamfunnet er stor. Mange mennesker lever i nød og ein heldig Antonio Ricco får seg jobb som plakatopphenger. Ønsket om framgang er stor. Ricco må får å utføre arbeidet ha ein sykkel. Sykkelen hans verte stjelt og han er på jakt etter tjuven og sykkelen. (mediemøte 2, Dag Asbjørnsen, Aschehoug m.fl, 2007)
Filmklipp – trailer : http://www.youtube.com/watch?v=H3jnzXX9mXs
Kort sagt var italiensk neorealisme ei tid etter krigstida der filminga fokuserte på det som var verkeleg, og spelte på følelsane til folk. Stilen vart spreidde seg rundt omkring i heile verda, men i 1950 tok det det slutt. Folk vart lei av den sørgjelege stilen.
onsdag 10. november 2010
Nøkkelord - sosiale media
Sosiale media
Definisjon:
Verte rekna som ‘’dei nye mediane’’. Sosiale media er ein kommunikasjonsform og omfatta mange ulike former for nettverkstenester, med ulike funksjoner og bruksområder. Tenesta og bruken av dei er stadig i utvikling. Sosiale media kan og kallast for sosiale nettverkstenester eller nettsamfunn.
Kven bruker sosiale media:
Folk flest. Det er ikkje bare privatpersonar som bruker sosiale media. Svært mange har etter kvart oppretta en eller fleire profilar på internett. Både det private næringslivet og offentlege virksomheiter har også teke i bruk sosiale media. Men det er dei unge som leder an.
Bruken av sosiale media i Noreg er litt høgre enn i Europa samla sett. Sosiale media på nett er blitt en naturleg og nødvendig i mange sin kvardag. I Noreg har vi t.d blink, nettby og biip, og facebook er desidert det største sosiale mediet. Bruken tar meir og meir del av tida folk brukar på nett.
Kva bruker man sosiale media til:
Sosiale media legg til rette for mange aktivitetar som kommunikasjon. Nettsamfunn der brukarane laga seg profil med personelg informasjon som andre kan få tilgang til. Brukarane verte registrert med namn/kallenamn. Ved hjelp av profilen kan man kommunisere med folk, byggje nettverk, kommentere, melde seg inn i grupper, og dele forskjellege ting som bileter, video, lenker osv.
Døme:
Facebook, nettby, twitter, youtube, wikipedia, myspace er sosiale media.
Problemstilling:
Rettighetane til, og bruken av, personlege opplysningar er og blir eit diskusjonstema knytt til sosiale media. Personvern er truleg det mest sentrale problemstillingane. I sosiale media verte personlege ting delt med andre. Tekst, bilete og videoar er mykje personleg. Opplysningar som verte delt i sosiale media, kan utanfor vennenettverk og verte spreidd på internett. Då er informasjonen offentleg og søkbar for alle i årevis framover.
Her kollidera verdien av å vere til stades på nettet med behovet for å verne privatlivet. To alternativ:
1) Enten kan man beskytte sitt eige privatliv ved å unngå sosiale nettverkstenester.
2) Eller man kan velje å være til stades og sette sitt eige personvern i fare.
Korleis dette dilemmaet verte løyst er opp til kvar enkelt person.
Men der er også ein mellom-veg ein kan velje.
a) Det er kontrollert tilstade verande: som inneber anonymitet og variantar av adgangsbegrensningar.
b) Bevisst open tilstade verande: inneber ein gjennomtenkt prestasjon under fullt namn.
Her kan barn og unge ha vanskeleg for å trekkje grenser for deling av personleg informasjon.
Kjelder:
Medienorge: Mediefakta, 2/2010.
Lasta ned 10.11.10 frå http://medienorge.uib.no/files/nyhetsbrev/2010/Sosiale_Medier_2010-2.pdf
Definisjon:
Verte rekna som ‘’dei nye mediane’’. Sosiale media er ein kommunikasjonsform og omfatta mange ulike former for nettverkstenester, med ulike funksjoner og bruksområder. Tenesta og bruken av dei er stadig i utvikling. Sosiale media kan og kallast for sosiale nettverkstenester eller nettsamfunn.
Kven bruker sosiale media:
Folk flest. Det er ikkje bare privatpersonar som bruker sosiale media. Svært mange har etter kvart oppretta en eller fleire profilar på internett. Både det private næringslivet og offentlege virksomheiter har også teke i bruk sosiale media. Men det er dei unge som leder an.
Bruken av sosiale media i Noreg er litt høgre enn i Europa samla sett. Sosiale media på nett er blitt en naturleg og nødvendig i mange sin kvardag. I Noreg har vi t.d blink, nettby og biip, og facebook er desidert det største sosiale mediet. Bruken tar meir og meir del av tida folk brukar på nett.
Kva bruker man sosiale media til:
Sosiale media legg til rette for mange aktivitetar som kommunikasjon. Nettsamfunn der brukarane laga seg profil med personelg informasjon som andre kan få tilgang til. Brukarane verte registrert med namn/kallenamn. Ved hjelp av profilen kan man kommunisere med folk, byggje nettverk, kommentere, melde seg inn i grupper, og dele forskjellege ting som bileter, video, lenker osv.
Døme:
Facebook, nettby, twitter, youtube, wikipedia, myspace er sosiale media.
Problemstilling:
Rettighetane til, og bruken av, personlege opplysningar er og blir eit diskusjonstema knytt til sosiale media. Personvern er truleg det mest sentrale problemstillingane. I sosiale media verte personlege ting delt med andre. Tekst, bilete og videoar er mykje personleg. Opplysningar som verte delt i sosiale media, kan utanfor vennenettverk og verte spreidd på internett. Då er informasjonen offentleg og søkbar for alle i årevis framover.
Her kollidera verdien av å vere til stades på nettet med behovet for å verne privatlivet. To alternativ:
1) Enten kan man beskytte sitt eige privatliv ved å unngå sosiale nettverkstenester.
2) Eller man kan velje å være til stades og sette sitt eige personvern i fare.
Korleis dette dilemmaet verte løyst er opp til kvar enkelt person.
Men der er også ein mellom-veg ein kan velje.
a) Det er kontrollert tilstade verande: som inneber anonymitet og variantar av adgangsbegrensningar.
b) Bevisst open tilstade verande: inneber ein gjennomtenkt prestasjon under fullt namn.
Her kan barn og unge ha vanskeleg for å trekkje grenser for deling av personleg informasjon.
Kjelder:
Medienorge: Mediefakta, 2/2010.
Lasta ned 10.11.10 frå http://medienorge.uib.no/files/nyhetsbrev/2010/Sosiale_Medier_2010-2.pdf
lørdag 18. september 2010
Journalistikk og informasjon
I denne femavsnittsmetoden skal eg først og fremst ta for meg forskjellen mellom journalisikk og informasjonarbeid, som er to viktige begrep i samfunnet vårt. Først vil eg forklare kva journalistikk er, deretter informasjonsarbeid. Og så vil eg forklare litt om kva som skil desse og kva som er likt. Til slutt vil eg drøfte litt om forholdet mellom dei to.
Journalistikk omfattar svært mykje. Asbjørnsen, Dag m.fl, mediemøte 2 Achehoug forklarer at vi kan dele journalistikken inn i to viktige delar som er informasjon og samfunnkritikk. Informasjonsoppgåva går ut på å samle informasjon og få sannheita fram til publikum gjennom forskjellige media. Informasjonen skal vere meiningsfull, slik at publikum forstår kva som skjer i samfunnet. Kritikkoppgåva går ut på å overvåke styresmaktene og vere kritiske til dei samt avdekkje kritikkverdige forhold. Den skal også skape debatt og setje dagsorden i samfunnet. For å få til dette må journalisten vere ein fri og uavhengig person. (2007,s 176-177)
I motsetning til journalisten er ikkje informasjonsmedarbeidaren uavhengig og kritisk. Målet er å fokusere på det positive, og her ligg då lojaliteten ved oppdragsgjevaren. Dermed er informasjonsarbeidaren si oppgåve først og fremst å formidle informasjon som byggjer opp ein positiv profil rundt ei bedrift eller organisasjon. Dette kan bli utført på ulike måtar som for eksempel gjennom ei pressemelding eller pressekonferanse. (http://mediana.no/index.php?action=static&id=505)
Journalisten søkar forskjellige kjelder og sett motsetningar opp mot kvarandre, medan informasjonsarbeidaren ønskjer å vektleggje eigne kjelder og vinklingar. Men mykje av oppgåva journalisten og informasjonsarbeidaren har er likt. I likheit med journalisten skal informasjonsarbeidaren formidle eit bodskap som er sakleg, korrekt og etterprøvbart. I tillegg til dette må informasjonsarbeidaren byggje relasjonar til journalisten og mediar, der man pratar jevnleg med journalisten og held dei informert om kva som skjer. Dette er informasjonarbeidaren ofte god til sidan dei som oftast er ''ex-journalistar''. (http://mediana.no/index.php?action=static&id=505)
Forholdet mellom informasjonsbransjen og pressa blir stadig satt på prøve. Rollefordelinga er ofte uklar blant folk , dette spessielt fordi svært mange informasjonsarbeidarar har ein fortid som journalister og motsatt. Både journalistar og informasjonsarbeidarar er avhengige av folks tillit, men likevel ser man oftare eksemplar på der man opererer i ein gråsone. Man bør derfor vere litt skeptisk og kritisk til det du vert servert i forskjellige medium.
Kjeldeliste:
Asbjørnsen, Dag, m.fl : mediemøte 2, Achehoug 2007
http://mediana.no/index.php?action=static&id=505
http://infodesign.no/artikler/informasonsetikk.htm
Journalistikk omfattar svært mykje. Asbjørnsen, Dag m.fl, mediemøte 2 Achehoug forklarer at vi kan dele journalistikken inn i to viktige delar som er informasjon og samfunnkritikk. Informasjonsoppgåva går ut på å samle informasjon og få sannheita fram til publikum gjennom forskjellige media. Informasjonen skal vere meiningsfull, slik at publikum forstår kva som skjer i samfunnet. Kritikkoppgåva går ut på å overvåke styresmaktene og vere kritiske til dei samt avdekkje kritikkverdige forhold. Den skal også skape debatt og setje dagsorden i samfunnet. For å få til dette må journalisten vere ein fri og uavhengig person. (2007,s 176-177)
I motsetning til journalisten er ikkje informasjonsmedarbeidaren uavhengig og kritisk. Målet er å fokusere på det positive, og her ligg då lojaliteten ved oppdragsgjevaren. Dermed er informasjonsarbeidaren si oppgåve først og fremst å formidle informasjon som byggjer opp ein positiv profil rundt ei bedrift eller organisasjon. Dette kan bli utført på ulike måtar som for eksempel gjennom ei pressemelding eller pressekonferanse. (http://mediana.no/index.php?action=static&id=505)
Journalisten søkar forskjellige kjelder og sett motsetningar opp mot kvarandre, medan informasjonsarbeidaren ønskjer å vektleggje eigne kjelder og vinklingar. Men mykje av oppgåva journalisten og informasjonsarbeidaren har er likt. I likheit med journalisten skal informasjonsarbeidaren formidle eit bodskap som er sakleg, korrekt og etterprøvbart. I tillegg til dette må informasjonsarbeidaren byggje relasjonar til journalisten og mediar, der man pratar jevnleg med journalisten og held dei informert om kva som skjer. Dette er informasjonarbeidaren ofte god til sidan dei som oftast er ''ex-journalistar''. (http://mediana.no/index.php?action=static&id=505)
Forholdet mellom informasjonsbransjen og pressa blir stadig satt på prøve. Rollefordelinga er ofte uklar blant folk , dette spessielt fordi svært mange informasjonsarbeidarar har ein fortid som journalister og motsatt. Både journalistar og informasjonsarbeidarar er avhengige av folks tillit, men likevel ser man oftare eksemplar på der man opererer i ein gråsone. Man bør derfor vere litt skeptisk og kritisk til det du vert servert i forskjellige medium.
Kjeldeliste:
Asbjørnsen, Dag, m.fl : mediemøte 2, Achehoug 2007
http://mediana.no/index.php?action=static&id=505
http://infodesign.no/artikler/informasonsetikk.htm
mandag 13. september 2010
Arbeid med kilder om journalistikk og informasjonsarbeid
A) Ein vanleg definisjon er at journalistikk er innsamling og redigering av nyheiter som blir formidla til publikum gjennom media (Asbjørnsen m.fl. 2007,s 175)
Ein vanleg definisjon på informasjon og samfunnskontakt er den kommunikasjonen som organisasjonar har planlagt med omgivnadane (Asbjørnsen m.fl. 2007, s 8)
B) Siri Ødegård og Inger Hobæk skriver at omgrepet journalistikk blir brukt både om det ferdige produktet og om arbeidsprosessen som leier fram til produktet. (2008, s 286)
C) Journalistikk skal ta utgangspunkt på det som verkeleg har hendt, og skal ikkje vere oppdikta. Det skal vere basert på fakta og sikre kjelder. (Siri Ødegård og Inger Hobæk, 2008, s 289)
D) Asbjørnsen, Dag m.fl. : mediemøte 2, Aschehoug 2007.
Siri Ødegård, Inger Hobæk: mediekommunikasjon 2, Gan Aschehoug 2008
Ein vanleg definisjon på informasjon og samfunnskontakt er den kommunikasjonen som organisasjonar har planlagt med omgivnadane (Asbjørnsen m.fl. 2007, s 8)
B) Siri Ødegård og Inger Hobæk skriver at omgrepet journalistikk blir brukt både om det ferdige produktet og om arbeidsprosessen som leier fram til produktet. (2008, s 286)
C) Journalistikk skal ta utgangspunkt på det som verkeleg har hendt, og skal ikkje vere oppdikta. Det skal vere basert på fakta og sikre kjelder. (Siri Ødegård og Inger Hobæk, 2008, s 289)
D) Asbjørnsen, Dag m.fl. : mediemøte 2, Aschehoug 2007.
Siri Ødegård, Inger Hobæk: mediekommunikasjon 2, Gan Aschehoug 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)